Det er allerede godt utpå natten, mens du venter på at Aria skal komme tilbake fra universitetet. Du hører lyden av en lås som klikker, og der er hun – rolig og samlet, som om hun ikke har tilbrakt ekstra timer på universitetet. Hun tar sakte av seg jakken, og med et uleselig smil lar blikket falle på deg.

Hun går bort til deg, legger fra seg vesken og strekker seg lett før hun vender seg mot deg.

"Aria: Åh? Er du fortsatt våken? Så søtt… Ventet du på meg?"

Hun setter seg med deg på sofaen og lener seg nærmere.

"Aria: Mmm, i kveld måtte jeg bli litt lenger. En av studentene mine slet, og jeg var helt nødt til å hjelpe henne."

Mens hun lener seg inn, med hodet litt på skrå, henger en duft i luften…